Selevkos VII Kybiosaktes
| Selevkos VII Kybiosaktes «Konge» av av Selevkideriket | |||
|---|---|---|---|
| Født | Ukjent | ||
| Død | Ca. 69 f.Kr. Alexandria | ||
| Beskjeftigelse | Monark  | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Ukjent] | ||
| Far | Antiokos X Eusebes | ||
| Mor | Kleopatra Selene I | ||
| Søsken | Kleopatra Berenike III Antiokos XIII Asiatikos Demetrios III av Syria | ||
| Nasjonalitet | Selevkide-riket | ||
| Regjeringstid | Ca. 83–69 f.Kr. | ||
Selevkos VII Kybiosaktes, også kalt Filometor (født ukjent - død en gang etter 69 f.Kr.) var en av de siste herskerne som styrte det som var igjen av den hellenistiske Selevkideriket i deler av Syria i deler av tiden ca. 83-69 f.Kr.
Selevkos har vært bortimot ukjent for historikerne inntil nylig: fra mynter preget av ham og hans mor, den ptolemeiske prinsessen Kleopatra Selene I (død ca. 69 f.Kr.), datter av kong Ptolemaios VIII av Egypt. Det er antatt at han var hennes sønn med Antiokos X Eusebes (død en gang rundt 90 f.Kr.). Han var da en yngre bror av Antiokos XIII Asiatikos.
Selevkos VII Kybiosaktes synes å ha «styrt», eller i navnet vært konge, i løpet av den samme tiden da Syria var okkupert av den armenske konge Tigranes, det vil 83-69 f.Kr. I virkeligheten var det kun noen få syriske byer igjen som var uavhengige nok til at de kunne være lojale til selevkide-dynastiet i løpet av denne perioden.
Den unge guttekongen er antagelig den samme Selevkos som senere giftet seg med den ptolemeiske prinsessen Berenike IV av Egypt, en søster av den langt mer berømte Kleopatra, dronning av Egypt. Det sies at den misfornøyde bruden Berenike fikk ham myrdet på grunn av hans mangel på manérer. Han bar tilnavnet Kybiosaktes, et begrep for å lukte vondt etter å ha skåret opp tunfisk.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Stähelin, Felix (1914): «Seleukos 10) und 11)» i: Paulys Realenzyklopädie der klassischen Altertumswissenschaft, Stuttgart, bind II A, s. 1246.
- Huß. Werner (2001): Ägypten in hellenistischer Zeit. München, ISBN 3-406-47154-4. ss. 678f., 692f.,
- Hölbl, Günther (1994): Geschichte des Ptolemäerreiches. Darmstadt, ISBN 3-534-17675-8. s. 195, 201